Nettside for restaurant: hva den må ha

Kort svar: en restaurantnettside må vise menyen som vanlig tekst med priser og allergener, åpningstider som alltid stemmer, adresse med kart, og en knapp for å bestille bord eller mat som virker på mobil. Alt annet er pynt. Vær også forsiktig med drikkekartet: alkoholloven setter strenge grenser for hva du kan vise av alkohol på nett.

Hva leter gjestene etter på en restaurantside?

Gjestene leter etter fire ting, nesten alltid i denne rekkefølgen: menyen, åpningstidene, hvor dere ligger og hvordan de bestiller bord. De fleste kommer fra Google eller kart på mobilen, ofte samme dag de skal spise, og de vil ha svar på sekunder. Det gjør en restaurantside ganske annerledes enn andre bedriftssider. Ingen leser "Om oss" før de har sett menyen.

Derfor bør forsiden ha disse elementene synlige uten å scrolle på mobil:

• Knapp: Bestill bord, og eventuelt Bestill takeaway.
• Dagens åpningstider, ikke bare ukeoversikten.
• Lenke til menyen.
• Adresse som åpner kart, og telefonnummer som ringer når man trykker.

Hvorfor menyen ikke bør være en PDF

Menyen bør ligge som vanlig tekst på nettsiden, fordi en PDF er treg på mobil, vanskelig å lese, usynlig for mange søk og et problem for universell utforming. Når menyen er tekst, kan Google vise retter i søkeresultatene, KI-assistenter kan svare på "hvor får jeg god ramen i Trondheim", og gjestene kan zoome og søke.

Bygg menyen slik at den er lett å oppdatere. Lunsjmenyen som endres hver uke, er grunnen til at mange restauranter slutter å oppdatere nettsiden. Løsningen er et enkelt felt dere fyller inn selv, eller at menyen hentes fra kassesystemet hvis det har den muligheten.

Hva sier reglene om allergener på nettsiden?

Serveringssteder skal gi skriftlig informasjon om de 14 merkepliktige allergenene i maten de serverer, og muntlig informasjon eller andre hjelpemidler kan bare komme i tillegg, ikke erstatte den skriftlige. Det sier Mattilsynets veiledning om merking av mat som ikke er ferdigpakket. Gjesten skal kunne finne informasjonen uten å måtte spørre de ansatte, og allergenene skal oppgis etter ordet «Inneholder». Selger dere mat på nett med levering eller henting, skal kunden få allergeninformasjon før bestillingen, ikke først når maten er levert.

For nettsiden betyr det i praksis:

• Merk hver rett med allergener, gjerne med korte koder og en forklaring nederst.
• Ha allergenene med i nettbestillingen, synlig før betaling.
• Skriv en setning om hvordan gjester med alvorlig allergi bør gå frem, for eksempel å si fra ved bestilling.
• Hold nettsiden og den fysiske menyen like. Avvik er det som skaper farlige misforståelser.

Dette er ikke juridisk rådgivning. Sjekk Mattilsynets sider om allergenmerking hvis dere er usikre på deres egen situasjon.

Kan restauranten vise drikkekart og vinliste på nettsiden?

Vær forsiktig: alkoholloven § 9-2 forbyr reklame for alkohol, og forbudet gjelder også restaurantens egen nettside. Helsedirektoratets kommentarer til alkoholforskriften kapittel 14 sier at et skjenkested på egne nettsider kan informere om navn, adresse, åpningstider og hvilke bevillingsrettigheter det har. Nøkterne fakta som ikke handler om bestemte produkter, er også innenfor. Bilder av glass med vin eller øl, omtale av konkrete merker og drikkekart med priser er derimot i faresonen.

To ting overrasker mange: dere kan ha happy hour, men dere kan ikke reklamere for den, og et bilde der flasken er sladdet regnes fortsatt som reklame. Vi anbefaler å holde drikkekartet på stedet og nøye seg med en nøktern setning på nettet, for eksempel "Vi har full skjenkebevilling". Usikker? Spør Helsedirektoratet direkte. Det samme gjelder Instagram og annen markedsføring.

Hvordan bør bordbestillingen fungere?

Bordbestillingen bør skje direkte på nettsiden i et reservasjonssystem som viser ledige tider, slik at gjesten slipper å ringe i rushet. Et godt system sender bekreftelse og påminnelse på SMS eller e-post, lar gjesten avbestille selv og samler gjestedata dere kan bruke senere. Det finnes flere skandinaviske og internasjonale systemer, og mange kassesystemer har det innebygd.

Dette bør du tenke gjennom før du velger:

• Uteblivelser: krev kortgaranti eller depositum for store bord og travle kvelder. Det skal stå tydelig før bestillingen.
• Selskap: et eget skjema for selskap og private arrangementer, med dato, antall gjester, ønsket meny og budsjett. Disse henvendelsene er ofte verdt mer enn ti vanlige bord.
• Google: mange systemer kan kobles til bedriftsprofilen, slik at gjesten kan bestille rett fra kartet.
• Walk-in: tar dere ikke imot bestilling, skriv det. Det sparer dere for telefoner.

Vil du sammenligne alternativer og priser, se Bookingsystem for små bedrifter.

Egen nettbestilling eller Wolt og Foodora?

De fleste restauranter tjener på å ha begge deler: plattformene for nye gjester, og egen bestilling på nettsiden for faste gjester. Leveringsplattformene tar en betydelig provisjon av hver ordre, typisk rundt 25 til 30 prosent når plattformen også leverer, og mer med kampanjer og abonnementskunder. Avtalene varierer og forhandles individuelt. Hver faste gjest som bestiller via deres egen side i stedet, gir dermed tydelig bedre margin. Vi har regnet på det i Egen nettbestilling for restaurant vs Wolt og Foodora.

Hva gjør bildene på en restaurantside?

Bildene skal få folk sultne og vise stemningen i lokalet, og egne bilder slår bildebank hver gang. Ta bilder av de ti mest solgte rettene i dagslys, av lokalet når det er folk der, og av kjøkkenet i arbeid. Ett godt bilde per rett i menyen øker lysten mer enn noe annet grep. Komprimer bildene; en restaurantside med ti tunge bilder blir treg på mobilnett, og det er nettopp der gjestene er.

Det Google og KI-assistenter trenger

For å bli funnet trenger restauranten en komplett Google Bedriftsprofil og en nettside med strukturerte data som forteller maskiner hva dere er. Konkret:

1. Fyll ut Google Bedriftsprofil med kategori, meny, bilder og bestillingslenke. Se Google Bedriftsprofil.
2. Legg inn spesielle åpningstider for jul, påske og 17. mai i god tid. Feil helligdagsåpningstider er en klassisk kilde til sinte anmeldelser.
3. Bruk strukturerte data av typen Restaurant med kjøkken, prisnivå, åpningstider og lenke til meny og bestilling.
4. Skriv en kort tekst om hva dere er kjent for, med sted: "Napolitansk pizza på Grünerløkka" sier mer enn "Velkommen til oss".
5. Svar på anmeldelser, både gode og dårlige. Les mer i Lokal SEO.

Ligger dere i et turiststrøk, lag en enkel engelsk versjon av meny og praktisk info. Det er ofte mer verdt enn en ny forside.

Sjekkliste: dette må en restaurantnettside ha

Hva koster en nettside for restaurant?

En god restaurantnettside med meny, bordbestilling og åpningstider koster typisk fra noen tusen til rundt 40 000 kr å få laget, pluss abonnement på reservasjonssystem. Bygger du selv i en nettsidebygger, betaler du noen hundrelapper i måneden. Egen nettbestilling med betaling er mer arbeid og koster mer, men tjenes ofte inn raskt på sparte provisjoner. Generelle priser finner du i Hva koster en nettside.

Hva vi ville gjort for en restaurant

Vi ville startet med en rask side på én til tre skjermer: meny som tekst, åpningstider, kart og en stor bestillingsknapp. Så ville vi gjort menyen så enkel å oppdatere at den faktisk blir oppdatert, koblet bordbestillingen til Google, og lagt inn egen takeaway-bestilling når det første var på plass. Drikkekartet ville vi holdt på stedet.